Museer i Norge

Om du befinner deg i storbyene eller på de mest avsidesliggende stedene i landet, kan du være sikker på at du finner et museum. Det finnes museer som dekker alle tenkelige og utenkelige interesser. Er du en av de mange som har fordommer mot museer? Som tenker at de er kjedelige og fulle av gammelt skrot? Ingenting er fjernere fra sannheten!

Museene i Norge kan deles inn i flere underkategorier: Nasjonale institusjonsmuseer med et overordnet nasjonalt ansvar for bestemte tema, bygdemuseer som konsentrerer seg om den lokalhistoriske kulturen, kunstmuseer som fokuserer på ulike kunstformer, tematiske museer som ikke har et nasjonalt ansvar, og vitensentre som ofte tar for seg teknisk industrielle tema og som ofte er mer som et opplevelsessenter enn et tradisjonelt museum.

Der det hele startet: Bygdemuseer

Det tok flere hundre år før Norge ble et selvstendig land, og som en del av krigsutbyttet etter napoleonskrigene måtte Danmark avse Norge til Sverige. Da dette skjedde i 1814 var det en bevegelse gjennom hele Europa hvor alle landene ble opptatt av nasjonalbygging. Målet var å finne nasjonens egenart, det som skilte det ene landet fra alle andre naboland. Dette gjaldt også Norge.

Denne bevegelsen kalles nasjonalromantikken og gjenspeiles i alle kulturelle uttrykk via kunst, musikk og litteratur gjennom 1800-tallet. Bygdemuseene vokste ut av denne tidsånden med vektleggingen av den lokale kulturen og tradisjonene. Bønder og fiskere ble opphøyet som idealer, som uttrykk for den norske folkesjelen. Bygdemuseene fortsetter denne arven gjennom å forvalte bygdas historie, ofte formidlet av stolte lokale ildsjeler.

Institusjonsmuseene

I motsetning til lokalmuseene, er institusjonsmuseene stort sett å finne i byene. Noen har ansvar for bykulturen, andre en bredere norsk kultur, men disse har ellers gjerne også utstillinger fra eksotiske steder eller utstoppede dyrearter fra over hele verden. Mange museer er en underlig sammensetning av gammelt og nytt, alt fra vikingenes storhetstid til dinosaurer. En god blanding av forunderlige skatter.

De fleste nasjonalmuseene finnes i Oslo, som Nasjonalgalleriet eller Norsk Teknisk Museum. Andre er lokalisert rundt om i landet, som Arkeologisk museum i Stavanger, Norsk jernbanemuseum på Hamar, eller Norsk vegmuseum på Lillehammer. En noe annerledes måte å se Norge på, er å se landet gjennom museenes linser. Det kan anbefales. Kanskje blir du like bergtatt som ildsjelene av vår felles kulturarv.

Vikingskipshuset i Oslo

Vikingskipshuset inneholder gravfunn fra fire utgravninger. De to mest kjente vikingskipene er Tune, som er det første vikingskipet som ble funnet, og Gokstad som er verdens best bevarte vikingskip. Du kan også se flere gjenstander fra Osebergfunnet som blant annet sleder, senger og vogner. Du står kun få cm fra disse historiske gjenstandene som vitner om en av de mest sagnomsuste epokene i norsk historie.

Oseberg skipet er også utstilt på museet. I 1903 gravde en gårdsbruker i Vestfold ut det han trodde var en stor gravhaug på eiendommen sin. Til hans store overraskelse viste gravhaugen seg å inneholde restene et nedgravd skip. Arkeologer ble tilkalt og det ble begynnelsen på et 21 års arbeid for å preparere og konservere skipsdelene. Det mest slående med Oseberghaugen er den unike treskjærerkunsten fra år 834.

Tune og Gokstad

Tune ble funnet allerede i 1867 på en gård utenfor Fredrikstad. Det som en gang var et hurtiggående skip som fraktet folk over havet i stor fart, endte sine dager i en gravhaug. Det var ikke uvanlig i vikingtiden at mennesker av høy rang ble gravlagt sammen med skip og våpen. I Tunegraven fant de en mann som ble gravlagt sammen med tre hester.

Gokstad ble også funnet i en gravhaug. Før den endte sin ferd der, har den nok seilt langt av gårde på verdens hav. Det vel 22 meter lange skipet hadde til og med et oppbevaringsrom under dekk, noe som tyder på lange overfarter. Det ble også funnet tøystykker som man tror er rester av seil. Underlig nok er det ingen tegn til dragehoder som var vanlige på vikingskip.

Praktiske opplysninger

Museet har åpent alle dager i uka, unntatt 1. nyttårsdag. Sjekk hjemmesiden http://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/ for andre dager hvor museet kan være stengt. Åpningstidene er kl. 9–18 i høysesongen (1. mai til 30. september) og kl. 10–16 i lavsesongen (1. oktober til 30. april). Voksne betaler 100 kr, pensjonister betaler 80 kr og barn under 18 er gratis. Billetten gjelder også til Historisk Museum de neste 48 timene.

Vikingskipshuset ligger noe usentralt plassert, sammenlignet med andre museer i Oslo-området. Dette museet ligger på Bygdøy. Buss 30 går fra Rådhuset og stopper rett utenfor museet. Du kan også kombinere besøket dit med en tur til Kon Tiki Museet og Norsk Folkemuseum som også er på Bygdøy (buss 30 stopper også utenfor disse museene). Om sommeren kan du ta ferge fra Rådhuskaia.

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene

Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene finner du på bryggen i Bergen, som ligger midt i byen. Museumet ble åpnet i 1872, og holder til i det kjente bygget Finnegaarden som har en lang og stolt historie. I 1979 kom bygget blant annet på UNESCOs verdensarvliste. Museumet og Schøtstuene ble drevet av Bergen kommune helt fram til 2005, da gikk museumsdriften inn i stiftelsen Museum Vest.

Når du besøker det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, har du muligheten til å få guidede turer gjennom rommene i Finnegaarden hvor museumet holder til. Du vil her få vite mer om de forskjellige gjenstandene i rommet, og hvordan hanseatene brukte de forskjellige rommene. Hvem var egentlig hanseatene, og hva er historien til Schøtstuene? Vi skal nå ta en nærmere titt på historien til hver av dem.

Hanseatene

Hanseatene var tyske kjøpmenn som arbeidet og bodde på Bryggen i Bergen i et tidsrom som strakk seg over flere hundre år. Hanseatene begynte å etablere seg i byen rundt 1350, og var dominerende i handelen som pågikk her helt til midten av 1700-tallet. Ordet «hanseat» kommer fra ordet «hansa» som ble brukt som betegnelse på kjøpmenn som reiste rundt i Nord-Europa.

På den tiden hanseatene begynte å etablere handelen sin på Bryggen i Bergen, var svartedauden på sterkt inntog i Norge. Det norske samfunnet var derfor naturlig nok svekket, og hanseatene styrte handelen med Østersjølandene som forsynte landet med korn. Norsk tørrfisk var også noe som var viktig for hanseatene, og de byttet dette til seg fra norske fiskere i bytte mot blant annet øl og korn.

Rommene i Schøtstuene

Hver gård på bryggen hadde sitt eget ildhus og schøtstue. Disse var lokalisert bak selve gården. Stuene var et samlingspunkt for familien som bodde på gården, der de blant annet kunne spise varme måltider under den kalde vinteren. På museet kan du se schøtstuene Bellgården og Jacobsfjorden som er rekonstruksjoner fra 1939. Rekonstruksjonen skal vise hvordan stuene mest sannsynlig så ut før bybrannen i 1702.

I 1702 var det en stor bybrann i Bergen som brant ned mange av schøtstuene. I Svensgården schøtstue kan du få et innblikk i hvordan stuen ble restaurert og innredet etter brannen. Det ble blant annet bygd en ekstra etasje over den, og store vinduer slipper inn masse lys. Det Hanseatiske Museum er et perfekt museum for deg som er interessert i Norges historie.

Norsk Folkemuseum

Norsk Folkemuseum er et av de meste spennende og innholdsrike friluftsmuseene i Norge. Med sine 160 bygninger viser museet et spenn av byggeskikk og interiør fra middelalderen med Gol stavkirke frem til nyere tid med en OBOS gård fra Wessels gate i Oslo. Museet byr også på en mengde faste og skiftende utstillinger, samt aktiviteter tilpasset årstidene. Uansett hvor ofte du besøker museet, vil du oppleve noe nytt.

Blant de faste utstillingene finner du norsk folkekunst som viser bruksgjenstander og innbo håndlaget av gårdsfolk eller bygdehåndverkere uten formell utdannelse. Utstillingen viser smakebiter av utsmykking gjennom årene, så vel som regionale tradisjoner. Du finner også en utstilling som viser samisk kultur og tradisjon hvor du finner gjenstander fra samiske næringsveier fra fiske til reinhold. Ellers er det utstillinger med norsk kirkekunst, folkedrakter, reformasjonen og strikking.

Opplevelser

Norsk Folkemuseum tilbyr besøkende mer enn bare å se på utstillinger og bygninger. Gjennom hele året arrangeres et vidt spenn av aktiviteter som er tilpasset årstidene. Eksempler på hva du kan oppleve er: Bakst av hardangerlefser i eldhus (disse skal du selvsagt også smake!), kjøring med hest og vogn, og om sommeren vandrer husdyrene rundt på området. Her finnes kyr, høns, hester, griser og sauer.

Hver søndag i sommersesongen er det folkedans på Festplassen. Du kan også oppleve folkedans på julemarkedet. Førjulstiden er kanskje noe av det mest spesielle Norsk Folkemuseum tilbyr. Hver desember kan du se hvordan det ble pyntet til jul gjennom tidene i de ulike husene og markedsbodene frister med spennende og tradisjonell mat og andre varer. Og hvem vet? Kanskje dukker også nissen opp?

Praktiske opplysninger

Norsk Folkemuseum ligger på Bygdøy ca. 5 km utenfor Oslo. Har du ikke bil kan du ta buss nr. 30 som går blant annet fra Rådhusplassen. Bussene går mellom hvert 5. til hvert 10. minutt og stopper rett utenfor museet. Et annet alternativ er å ta ferje fra Rådhusbrygga til Dronningen. Da må du beregne en liten gåtur på 10 til 15 minutter fra ferjen til museet.

Museet er åpnet hele året, men holder stengt julaften, første juledag og første nyttårsdag. På 17. mai er området åpent og gratis å vandre rundt i, men selve husene er lukket for anledningen. Museets åpningstider i høysesongen (15. september til 14. mai) er kl. 11-15 hverdager, helg og helligdager 11-18. Resten av året fra 10-18. Besøker du museet på ukedagene får du midtukesrabatt.